Tung frivektstrening under graviditet
Bakgrunn for denne publikasjonen
Mange kvinner som trener tung styrketrening under graviditet opplever å få kommentarer fra både faglærte og andre som observerer de eller er i vennekrets eller familie. Det ytres bekymring og gis advarsler mot treningen. Dette er forhold som er rapportert både nasjonalt og internasjonalt, og som kan resultere i at gravide og godt trente kvinner blir usikre på om de gjør riktig. Offisielle anbefalinger for styrketrening under graviditet er også i stor grad basert på «bedre-føre-var» prinsipp, og anbefaler å unngå valsalva manøver (holde buktrykk under tunge løft), og å unngå tunge og eksplosive løft, og helst også unngå ett-beins øvelser eller å løfte fra gulvet eller over hodet. Forskningsbasert kunnskap om hva som er farlig eller greit å gjøre av styrketrening under graviditet kan bidra til at flere mosjonister og supermosjonister kan føle seg tryggere på trening under graviditet. Det kan også bidra til at elite utøvere kan gjøre informerte valg når de håper komme raskt tilbake i form etter en graviditet. Ettersom flere styrketrenende kvinner nå selv velger å lytte til egen «magefølelse» (!) og erfaring, og fortsette sin tunge styrketrening under graviditet, valgte vi å gjennomføre en observasjonell studie, der vi følger gravide styrketrente og registrerer deres erfaringer og symptomer.
Hva gjorde vi?
Vi rekrutterte en gruppe kvinner som selv rapporterte å være godt erfarne med frivekts-trening og tunge løft, og som planla å fortsette med dette gjennom graviditeten. Vi rekrutterte også en egen gruppe med kvinner som trente regelmessig (og som ønsket fortsette gjennom graviditet), men som IKKE løftet tunge vekter. Gjennom svangerskapet rapporterte begge grupper regelmessig via digitale spørreskjema deres treningsrutiner og svangerskapsforløp, samt evnt symptomer på helseutfordringer. Det ble også rapportert om fødsel (forløsning og evnt helseutfordringer for den nyfødte), og deretter fortsatte kvinnene å regelmessig rapportere via de samme skjema gjennom de neste 12 månedene i barseltiden.
Hva fant vi?
I denne studien deltok det 33 kvinner som var erfarne med tung, frivektsstyrketrening (heretter omtalt som REX), og 20 kvinner som oppgav å trene regelmessig (2 ganger i uka eller mer) (heretter omtalt som REF). Vi har registrert hvor mange som fortsatte å gjøre ulike øvelser det tradisjonelt advares mot (løft fra bakken, løft over hodet, ett-beinsøvelser etc) (se figur 2), og hvor mange som fortsatte å løfte tungt gjennom svangerskapet (se figur 1). Vi så en svak reduksjon i total belastning løftet gjennom svangerskapet, hvilket ble begrunnet som «naturlig tilpasninger» hver enkelt gjorde pga praktiske forhold (mage eller bryst kommer i vegen), opplevelse av energimangel, eller forhold som var vanskelig å forutse (flytting, oppussing). De ulike svangerskapssymptomer og helse/funksjonsutfordringer som ble rapportert fra de to gruppene er vist i påfølgende figurer herunder.
Treningen i og etter svangerskapet, og mor & barns vekst gjennom svangerskapet
Figur 1: Grafene viser andel i hver av de to grupper som fortsetter å gjøre styrketrening og kondisjonstrening, og hvilken frekvens og belastning treningsøktene gjennomføres med.
Figur 2: Andel som anvender de potensielt ulike provoserende øvelser, hos REX (til venstre) og REF (til høyre)
Rapportering av symptomer eller komplikasjoner, samt fødsesforløp.
Figur 4: Forekomst av ulike typiske svangerskapsplager. Visuelt kan det se ut som forskjeller, men statistisk finner vi ingen ulikheter mellom gruppene.
Figur 5: Forekomst av humørendringer, søvnforstyrrelser og bekymringer. Se ellers kommentar om tilsynelatende forskjeller under figur 5.
Dette lærte vi
Etter fullført rapportering fra REX og REF gjennom svangerskap, fødsel og barseltid så vi at det var svært få forskjeller mellom de to gruppene i opplevelser og symptomer (svangerskapsplager, sykdom, helseutfordringer eller misdannelser) som ble rapportert for mor og barn. Det var generelt hyppig rapportert om ryggplager, bekkenleddssmerter og urininkontinens. For rygg- og bekkenleddssmerter var det ingen gruppeforskjeller. Det var heller ingen forskjell mellom de to grupper i antall spontanabort, lengde på svangerskapet, i forløsningsmetode eller Apgar-score for barnet. Ingen permanente misdannelser for barna ble rapportert for det første leveåret. Det er verdt å merke seg at for alle de ulilke hendelsesforløp (feks forløsesmetode ved fødsel) og helsesymptomer ligner forekomsten i denne studien det vi ser rapportert i nasjonale registre og i internasjonal forskning for svangerskap generelt.
To betydningsfulle forskjeller ble registrert mellom gruppene gjennom mer avanserte modell-analysemetoder (se evnt originalpublikasjon for innsikt i disse metoder); 1) Flere i REF rapporterte om utfordringer med urininkontinens og luft-lekkasje gjennom svangerskap og/eller i første barselåret, og 2) flere i REX rapporterte om proteiner i urinen.
Det kan virke som at styrketrening bidrar til å styrke bekkenbunnsmuskulatur slik at den bedre tåler belastningene gjennom svangerskap og første barseltid, men det er vanskelig å forklare funnet da vi kun har selvrapporterte observasjonsdata. Det er likevel et iøynefallende funn at det er signifikant forskjell mellom de to grupper, der REF er mer plaget enn REX. Videre: å ha proteiner i urinen er potensielt et klinisk alvorlig funn, da dette er ett av de sentrale målinger som gjøres for å spore svangerskapsforgiftning. Men ettersom den høyere forekomst av proteiner i urinen ikke parallelt var fulgt av høyere forekomst av høyt blodtrykk eller faktiske bekreftede diagnoser av svangerskapsforgiftning, kan dette funnet ha en annen naturlig forklaring. Det er nemlig et relativt vanlig å se økt utskillelse av proteiner i urinen dersom man trener hardt – uavhengig om du er gravid eller ei. Vi valgte derfor å ikke tolke dette funnet som noe vi var klinisk bekymret for.
Vi mener at denne studien, nå støttet av flere andre som er tilkommet siste 2 årene, viser at erfarne styrketrente kvinner selv klarer å tilpasse treningen og øvelsene utfra hva som oppleves naturlig og riktig, og at det ikke finnes dokumentasjon som tilsier at tung frivektsstyrketrening (inkludert valsalva manøver) er skadelig for den erfarne styrketrente mor eller hennes barn.
Du kan henvise til denne studien på følgende måte: Mathisen, Therese Fostervold, Hubin, Aliaksandr, Mountjoy, Margo, & Sundgot-Borgen. Jorunn. (2025). Safety of Heavy Resistance Exercise During Pregnancy and Postpartum: A Controlled, Prospective Cohort Study. Women in Sport and Physical Activity Journal. Advance online publication. https://doi.org/10.1123/wspaj.2025-0010.
Figur 7: Øverst vises andel fra REX og fra REF som rapporterer plager med urin-inkontinens (venstre) eller skader (høyre). Nederst fremstilles gruppene separat, og figurene viser andel med utfordringer med luft-lekkasje.
Bildet er lånt med tillatelse fra Inger Houghton