Mental helse og forekomst av skader hos norske, profesjonelle dansestudenter

Bakgrunn

Å være danser innebærer lange og mange treningstimer med innøving av teknikk og øvelser, hvilket kan føre til stor fysisk utmattelse. I tillegg driver dansere bevegelighetstrening der leddutslag kan holdes i ytterpunkt i lang tid, hvilket stiller krav til å tåle smerten dette medfører. Disse forhold kan også innebære økt skaderisiko, og flere studier viser til høy skadeforekomst i denne atletiske populasjonen. Dans som kultur er også kjent for å idealisere «slanke, lange linjer», hvilket innebærer stort fokus på kroppsvekt og figur, og dette er forhold som knyttes til høy risiko for spiseforstyrret atferd. Samlet sett peker disse forhold mot at dansere kan ha tøffe forhold, og at både fysisk og psykisk helse kan være utfordret. Men selv om dansere ofte oppsøker fysiologisk idrettsmedisinsk hjelp for fysiske helseplager, er det få som erkjenner å oppsøke psykisk helsehjelp. Det er generelt lite kunnskap om psykisk helse og utfordringer med spiseforstyrrelser hos profesjonelle norske dansestudenter – en gruppe dansere som selv skal bli profesjonelle dansere og/eller pedagoger. Internasjonal litteratur har også i liten grad studert mannlige dansere.

Som en innledning til et helsefremmende prosjekt som vi ønsket gjennomføre på Norges to ledende danse-utdannende høgskoler, gjennomførte vi en helsekartlegging med fokus på mental helse og forekomst av skader. Våre forskningsspørsmål var:

1. Hva er forekomsten av mentale helseutfordringer, symptomer på lav energitilgjengelighet, og forekomst av skader hos profesjonelle mannlige og kvinnlige dansestudenter av ulike danse-sjangre?
2. Hvilke forhold kan forklare variasjonen i forekomst av spiseforstyrrelser, lav energitilgjengelighet, symptomer på angst og depresjon, og risikoen for å få en skade?
3. Hvilken kunnskap har norske dansestudenter om mental helse, og hvor villig er de til å oppsøke profesjonell hjelp ved behov?.

Hva vi gjorde

Vi rekrutterte alle studentene ved to av Norges største skoler for utdanning innen dans, og sendte digitalt spørreskjema til alle studenter som omhandlet symptomer på mentale helseutfordringer, kunnskap om ernæring, psykisk helse og restitusjon.

Helse symptomer, mentale

I snitt viste danserne å ha et sunt nivå av perfeksjonistiske trekk, et akseptabelt nivå av kroppsaksept, men et noe lavt nivå av selvtillit i forhold til hva en skulle kunne forvente av profesjonelle utøvere. Dessverre indikerte våre funn at det var et moderate forhøyet nivå med symptomer på angst og depresjon. Selv om gjennomsnittlig score for symptomer på spiseforstyrrelser var lav i gruppen, var det dessverre så mange som 20% som hadde så høy score at det indikerte klare symptomer på spiseforestyrrelse (se figur under). Da deltagerne selvrapporterte (responderte med ja/nei spørsmå om de tidligere hadde vært diagnostisert eller behandlet for en spiseforstyrrelse, responderte 15 (12%) at de hadde hatt eller fremdeles hadde en spiseforstyrrelse, der 5 (4%) rapporterte å ha hatt en diagnose av anorexia, 1 (1%) en diagnose av bulimi, 5 (4%) rapporterte å ha fluktert mellom anoreksi og bulimi, og 4 (3%) oppgav ikke noen spesifikk diagnose.

Totalt 63 dansere (51%) mente at de kunne gjenkjenne symptomer på mentale helseutfordringer, men villigheten til å søke profesjonell hjelp var kun tilstede hos 56 stk (45%). Motivasjonen for å søke hjelp dersom man opplevde behov for dette, økte noe med studieår; fra 28% i første studieår til 63% i siste studieår.

Symptomer på lav energitilgjengelighet

Å spise for lite energi i forhold til behovet kan skyldes uvitenhet, restriksjoner for å prøve å endre kroppsvekt, eller spiseforstyrrelser. Konsekvensene kan være alvorlige for prestasjon og for helse, inkludert risiko for permanente ettervirkninger (feks benskjørhet). Vi omtaler fenomenet uansett som «lav energitilgjengelighet», og det var høy forekomst av slike symptomer (se figur 3). Blant de jenter som ikke bruker hormonelle prevensjonspreparat kan menstruasjonssyklusen brukes som et klart symptom på om kroppen er i god eller lav energitilgjengelighet. Det var 40 stk (36%) av jentene som ikke brukte slike preparater, og blant disse var det 13 stk (33%) som hadde mistet menstruasjonen i mer enn 3 måneder. I våre analyser fant vi at symptomer på spiseforstyrrelse og totalt treningsvolum kunne forklare 15% forekomsten på lav energitilgjengelighet.

Skader

Totalt 54% av danserne hadde vært så hardt skadet at de ikke kunne delta på trening i minst 2 uker, og høyest forekomst var det siste studieåret (74%). Hyppigst rapportert var betennelser, muskelstrekk og overtråkk, etterfulgt av leddskader, sykdom, brudd og utmattelse. Blant jenter viste det seg at (høy) BMI, (stigende) studieår og (høy) symptomintensitet på lav energitilgjengelighet kunne forutsi 78% av skadene.

Hva har vi lært?

Det er en høy forekomst av mentale helseutfordringer hos profesjonelle dansestudenter i Norge, der 20–60% hadde symptomer på angst, depresjon, lav energitilgjengelighet og/eller spiseforstyrrelser. I tillegg var forekomsten av skader høy, og noe av årsaken til skader var forklart av nettopp disse mentale helse symptomene. Dette indikerer at det er behov for å øke kunnskapen om ernæring og restitusjon, og å øke kunnskap og aksept for mentale helseutfordringer blant dansere. Effektene kan være en sunnere, friskere og mindre skadet populasjon av dansere, med økt mulighet for en lang dansekarriere uten alvorlige helseutfordringer.

Du kan refererer til denne forskningen på følgende måte: T. F. Mathisen, C. Sundgot-Borgen, B. Anstensrud & J. Sundgot-Borgen(2022) Mental health, eating behaviour and injuries in professional dance students, Research in Dance Education, 23:1, 108-125, DOI: 10.1080/14647893.2021.1993171