Kan fysisk aktivitet og kostholdsterapi (FAKT) behandle spiseforstyrrelser?

Bakgrunn for denne studien

I følge kognitiv atferdsterapi er en spiseforstyrrelse basert på at individet finner en mening i å evaluere egen verdi utfra evnen til å kontrollere kroppsvekt og matinntak. Det innebærer at individet opplever å kun «være verdt noe» dersom de fremviser en god kontroll på vekt, figur og matinntak. Det hevdes videre at langvarig effekt fra behandling av spiseforstyrrelser kun kan oppnås dersom man jobber med denne underliggende evalueringen. Det hevdes at bare å jobbe med å endre atferd (lære seg å spise mer normalt, og å prøve å stoppe overspising og tømningsatferd via regler eller distraksjon) kun gir kortvarig lindring, og at dette ikke er tilstrekkelig for å unngå tilbakefall. Det hele bygger på at atferden vi ser (overspising og tømningsatferd) kun er symptomer på et underliggende problem.

Kognitiv atferdsterapi (CBT) for spiseforstyrrelser jobber med både atferdsendring (symptomregulering), óg med å endre verdigrunnlaget (det underliggende problem). Til tross for å være den type terapi som over flere år er omtalt som den mest effektive for spiseforstyrrelsene bulimia nervosa og senere også overspisingslidelse, er det kun er opp mot halvparten som blir bedre. Men til tross flere år med utprøving av ulike behandlingsmodeller, er det få metoder som har vist seg like effektive som CBT.

Figuren skisserer CBT sin forståelse av spiseforstyrrelse:

Trykk på bildet for å komme til original publikasjonen hos International Journal of Eating Disorders

Hvorfor FAKT?

Fysisk aktivitet handler ikke bare om aktiviteten i seg selv, og langt fra kun fysiske fordeler. Det har vist seg at fysisk aktivitet gir bedre kognitiv funksjon, bedre evne til å regulere impulser og «lyster», og å medføre forbedret sinnsstemning. Dessuten gir det også bedre selvtillit, selvfølelse, følelse av mestringsevne, forbedret evaluering av egenverdi, og økt livskvalitet! Dette er jo svært mange mentale effekter man jobber med å adressere under ulike psykoterapeutiske teknikker, slik som ved CBT. Og dette er absolutt effekter man vil ønske se i behandling av spiseforstyrrelser! Årsaken til at fysisk aktivitet kan ha slike effekter, er ikke helt klart, men noen forklaringsmodeller baserer seg på rene fysiologiske endringer (se figur i høyre marg) som skjer i sentralnervesystemet når man er fysisk aktiv, andre forklaringer baserer seg på atferdsendringer og psykososiale stimuli.

Samtidig har regelmessig fysisk aktivitet hos friske studenter vist seg å bidra til bedre spisemønster og impulsregulering, og til redusert samsykelighet (for eksempel depresjon og frekvens av overspising) hos personer med overspisingslidelse og bulimia nervosa. Kostholdsterapi alene har vist seg å gi svært moderate effekter i behandling av spiseforstyrrelser, men det kan godt være at effekten forsterkes når den kombineres med annen virksom terapi (slik som fysisk aktivitet).

Dette var noe av vårt utgangspunkt for å mene at Fysisk Aktivitet og Kostholds Terapi (FAKT) skulle kunne være en optimal terapi for overspisingslidelse og bulimia nervosa.

Jeg jobber med oversettelse og formidling av denne publikasjonen, og håper du vil komme tilbake for å sjekke når denne er klar!

Figur som skisserer effekt av vekstfaktoren BDNF på nevroner. BDNF øker etter fysisk aktivitet. Figur er hentet fra denne reportasjen.