Fitnesskvinners helse

Bakgrunn

Denne studien var motivert av en rekke mediehenvendelser TFM fikk fra tv, radio og aviser gjennom 2014-2017 etterhvert som fitness sporten tiltok i popularitet. TFM ble hyppig brukt som en kritisk røst mot idealiseringen av fitness, og utvikling som sporten etterhvert hadde, men innså også at spesifikk kunnskap om helseeffekter fra fitness-inspirert livsstil manglet.

Da var det bare én ting å gjøre; å innhente slik kunnskap gjennom kontrollert forskning! Vår rekruttering til Fitnesshelse studien ble promotert ved en infoside vi spredte i sosiale medier og direkte til norske fitnessklubber i 2016.

Kort om Fitness sporten

Fitness ble en del av kroppsbyggerforbundet på 1990-tallet; en tid der et atletisk utseende hos kvinner fikk økende aksept, og kvinner ønsket konkurrere i kroppsbyggerlignende arenaer uten samme krav til enorme muskelutvikling. Dette var likevel lenge et lite miljø uten stor mediedekning eller allmenn interesse, men som etter ~2007 opplevde et kraftig oppsving. Dette kan nok sees i sammenheng med inntreden av sosiale medier i samme periode; en helt ny påvirkningskilde og eksponerings mulighet.

Og det var spesielt med introduksjonen av lettvekter klassen «bikini fitness» i 2011 at populariteten skjøt fart. At denne spesifikke konkurranse-grenen spesielt i starten var sterkt preget av en ren seksualisering av jenter (vulgære poseringskrav), så ikke ut til å legge noen demper på jenters ønske om å delta i denne kategorien.

Hvorfor så kritisk?

Årsaken til at undertegnede tok en kritisk holdning til denne utviklingen av sporten, handlet dels om hvordan sporten nå så ut til å spore vekk fra å ha fokus på sport i seg selv, til å bli en slags ny modell-arena med tilsynelatende kun profitt og økt medlemsmasse som motivasjon. Men i hovedsak handlet kritikken om bekymringen for de mentale og fysiske helseeffekter dette tegnet opp til å ha for nå en ganske stor andel av unge jenter i samfunnet.

Fra årelang forskning på idrettsutøvere foreligger det omfattende kunnskap om mentale og fysiske helsekonsekvenser når kontroll på vekt og figur blir et overstyrende fokus. For kvinner er det spesielt utfordrende å endre den biologisk naturlige og nødvendige fettmasse, slik man ofte praktiserer i estetiske idretter (feks turn, kunstløp, RS), vektklasse idretter (feks kraftsport og kampsport) eller vektbærende idretter (feks løping og langrenn). Det er altså ikke treningen som er utfordrende, men det å kombinere mye trening med lavt energiinntak når man har et formål om å redusere kroppsvekt (fettmasse).

TFM så at fitnessporten nå sto fram som en ny risikoarena for slike helseeffekter. Dette gir bekymring for alle de aktive utøverne som står uten nødvendig helseapparat rundt seg, og også for alle de som ser opp til slike utøvere og prøver etterstrebe lignende livsstil.

Med kompetanse til å uttale seg

TFM ble nok hyppig brukt som kritisk røst i media, dels fordi hun tidlig turte å være bekymret, og dels fordi hun med sin bakgrunn viste til en god forståelse og kompetanse. Lenge før fitnessporten fikk sin største fremvekst, og i god tid før sosiale medier bidro til den økte popularitet, deltok TFM i den nordiske fitnesskategorien «athletic fitness» i en periode på 3 år. I denne sporten konkurrerte utøvere dels om figurevaluering, og dels om sportslig prestasjon (styrkemomenter og hinderbane). TFM har derfor både innsikt i sportens vesen, erfaring fra utøvelse av slike treningsregimer og dietter, og nå også faglig kunnskap om potensielle helseeffekter.