Kroppspress og mental helse hos PT-er og gruppetreningsinstruktører

I Virke Trening’s omdømmeundersøkelse fra 2016 viser det seg at mange ikke-medlemmer tror at de som er medlem i et treningssenter trener der pga kroppsfokus og estetikk. Dette inntrykket kan i stor grad være forårsaket av treningssenterbransjens eget fokus på kropp, vekt og utseende i deres profil og markedsføring. Nye gruppetimekonsepter underbygger budskapet om kroppsfokus fra markedsføringen; Bootylicious (Sats, 2019; Fresh fitness, 2019), Body pump (Fresh fitness, 2019; Stamina trening, 2019; 3T, 2019; Spenst, 2019), Bootybuilder (3T, 2019) og Stram opp (Spenst, 2019). TFM har tidligere uttrykt bekymring rundt dette kroppsfokuset i treningssenterbransjen.

Gruppetimeinstruktørene og personlige trenere blir ansett som viktige rollemodeller, både gjennom hvordan de oppfører seg og hvordan de ser ut. Personlige trenere opplever i tillegg en forventning rundt hvordan deres kropp skal se ut, og er veldig tydelig på hvordan kroppen til en personlig trener ikke skal se ut. På bakgrunn av dette kan det tenkes at instruktørenes eget forhold til mat og kropp blir negativt påvirket; et fokus som er videre kjent å påvirke risiko for spiseforstyrret atferd.

I en nasjonal undersøkelse blant gruppetreningsinstruktører i 2010 ble det funnet en forekomst av spiseforstyrret atferd hos nær 1/4 av de mannlige instruktørene og 60% av de kvinnelige instruktørene. Dette ble fulgt opp med retningslinjer for hvordan treningssenterbransjen kunne jobbe for å identifisere og hjelpe ansatte og kunder med slike utfordringer, samt at forskergruppen i samarbeid med ROS utarbeidet en informasjonsbrosjyre til treningssenterbransjen. Det har nå gått over 10 år siden denne norske undersøkelsen. Både mangelen på kartlegging av tilsvarende utfordringer hos den økte gruppen av personlige trenere, og effekten av sosiale medier som eksponeringskanal, tilsier at det er behov for ny kartlegging.

Vi igangsatte derfor denne kartleggingsundersøkelsen vinteren 2019/2020, der hensikten er å evaluere opplevd kroppspress, og kroppsopplevelse, treningsrutiner, kostholdsatferd, symptomer på mentale helseutfordringer og spiseforstyrret atferd, samt opplevelse av seksuell trakassering. Kunnskap som fremkommer kan brukes til å forstå hvilken atferd, opplevelser og holdninger som kan fremme god mental helse, og å avdekke om det er behov for spesifikke kunnskapshevende tiltak i treningssenterbransjen. Ønsket er å styrke mental helse hos instruktører, som via sitt virke er sentrale i å bidra til et folkehelseløft. «Skal man evne å kunne ta vare på andre, må man først kunne ta vare på seg selv!»

Kroppspress blant instruktører, hovedside

 

Publikasjoner