Kroppsidealisering og kroppspress blant treningsinstruktører

Bakgrunn

Å omgi seg med kilder til stort kroppsfokus og oppleve forventninger om å ligne et gitt kroppsideal kan gi store mentale helseutfordringer. Treningssenterinstruktører ønsker være sunne forbilder og motivere til helsefremmende atferd som trening, men det viser seg at en betydelig andel i befolkningen ikke ønsker eller tør å starte på treningssenter, fordi de opplever at det er stort kroppsfokus i treningssenterbransjen. Vi har i flere år sett markedsføring fra treningssenterbransjen der perfekte og godt trente kropper visualiseres, og mange treningskonsepter har fått navn som er svært kroppsfokusert (Body Pump, Bootylicious, 500 kcal osv). Mange av treningsinstruktørene viderefører dette kroppsfokuset i sine sosiale medier, når de avbilder seg selv lettkledd og lover vektreduksjon og kroppsfigur-forming i sin markedsføring.

Noen internasjonale studier viser til at treningsinstruktører kan oppleve stort kroppsfokus, ved at de opplever at de må «se ut som produktet de selger». Hvordan kan man få kunder til å kjøpe tjenester av de, eller å komme på deres gruppetreningstimer, dersom de ikke ser ut som et optimalt kroppsideal? Det viser seg i studier at en del kunder som ser etter personlige trenere faktisk evaluerer deres kompetanse utfra hvordan de ser ut. Derfor lurer vi på om norske treningsinstruktører faktisk opplever kroppspress, og hvordan dette evnt påvirker dere mentale helse.

Skal man holde lenge ut i sin jobb, og ha en god og lang fremtid, må man også trives og oppleve mestring i sitt miljø.

Hva vi gjorde

Vi rekrutterte instruktører via sosiale medier og direkte via deres ledere i treningssenterne. Totalt 306 instruktører (77% kvinnelige) svarte på et digitalt spørreskjema om kroppsidealisering, kroppspress, mental helse, treningsatferd, og opplevelse av seksuell trakassering.

Hva vi fant

Norske treningsinstruktører (personlige trenere og gruppeinstruktører) rapporterte høy grad av kroppsaksept (å anerkjenne kroppen signaler, å verdsette kroppens funksjon og egenskaper), men likevel var det en høy grad av kroppsidealsinering, spesifikt med en høy grad av ønske om en definert og trent kropp, og så mye som 28% av de kvinnelige instruktørene uttrykte høy grad av kroppsmisnøye. Dette var også tydelig i det så mye som 76% av både kvinnelige og mannlige instruktører rapporterte at de hadde prøvd å redusere kroppsvekten, og der motiver som å bedre utseendet var hyppigst rapportert.

Mer enn 90% av instruktørene rapporterte at de opplevde at det i samfunnet var et stort kroppspress, og 16-19% opplevde at det var kroppspress på arbeidsplassen spesifikt. Da instruktørene ble spurt om de opplevde kroppspress positivt eller negativt på en skala fra 1-10 (1 er svært negativt, 10 er svært positivt), viste svarene at de fleste opplevde dette som en mer negativ påvirkning (gjennomsnitt-score på 3.6 – 4.2). Under halvparten kjente til at deres arbeidsgiver/treningssenteret hadde tiltak for å redusere kroppspress.

Mange treningsinstruktører oppgir at de opplever et reelt kroppspress i samfunnet, og at dette i hovedsak oppleves som en negativ påvirkning for egen trivsel.

Da vi spurte instruktørene om hvorvidt de hadde hatt en spiseforstyrrelse, rapporterte 38% av kvinnene og 9% av mennene at de mente å ha hatt en spiseforstyrrelse tidligere, og det vare hele 17% av kvinnene som også tidligere hadde vært diagnostisert for en spiseforstyrrelse (ingen menn!). Dette er en del høyere forekomst av spiseforstyrrelser enn hva vi finner i den generelle befolkningen (~10%), og man kan under om treningssenterbransjen er en arena som tiltrekker seg personer som tenderer til å ha overfokus på kroppsidealer.

Hva kan vi lære av dette

Selv om de fleste instruktører ser ut til å ha det bra, viser våre funn at det også er en høy andel som opplever kroppsmisnøye, kroppspress, og som har/hatt spiseforstyrrelser. Når vi samtidig vet at en del kunder ikke ønsker ta del i treningssenterbransjen fordi de opplever at det er stort kroppsfokus der, bør treningsbransjen ta grep. Slike grep kan verne deres ansatte og øke trivsel og «levetid» som instruktør, samtidig som det kan åpne for at treningssenterbransjen blir en viktig folkehelseaktør som øker sin troverdighet og attraktivitet for flere i befolkningen. For å oppnå en slik effekt og status, bør treningssenterbransjen endre sin markedsføring og konsept-titler, og innføre gode retningslinjer for bekledning og atferd i sine arenaer. Slike retningslinjer bør kommuniseres tydelig, slik at også instruktørene trygges i hva som er akseptert og ønsket policy.

Du kan referer til publikasjonen på denne måten: Mathisen TF, AambØ J, Bratland-Sanda S, Sundgot-Borgen C, Svantorp-Tveiten K and Sundgot-Borgen J (2020) Body Figure Idealization and Body Appearance Pressure in Fitness Instructors. Front. Psychol. 11:585901. doi: 10.3389/fpsyg.2020.585901