Kroppssammensetning og fysisk helse hos kvinner med bulimia nervosa eller overspisingslidelse

Bakgrunn for denne publikasjonen

Sykdomsbildet hos personer med bulimia nervosa eller overspisingslidelse kan antas å ha stor effekt på fysisk helse (hyppige overspisingsepisoder, bruk av tømningsatferd slik som oppkast, overtrening eller bruk av avføringsmidler, og ulik grad av inaktivitet). Det foreligger likevel svært lite kunnskap om den fysiske helsen til kvinner med bulimia nervosa eller overspisingslidelse. Dette er bekymringsverdig all den dag enkelte langtidsstudier av disse to pasientgrupper har vist at risiko for utvikling av diabetes-2, metabolsk syndrom, og hjerte-karlidelser er relativt stor.

Hva vi gjorde!

Da vi rekrutterte unge, voksne kvinner med spiseforstyrrelsene bulimia nervosa eller overspisingslidelse til vårt planlagte behandlingsstudie, benyttet vi anledningen til også å kartlegge nettopp fysisk helse før og etter behandling. Vi tok i bruk det beste av teknologi for å kartlegge fysisk helse, og alle deltagere fikk måle beinmineraltetthet og kroppssammensetning ved røntgen (DXA), vi målte deres kondisjonsnivå på tredemølle med måling av oksygenopptak, vi evaluerte maksimal muskelstyrke i tre tøffe styrkeøvelser (knebøy, benkpress, ro-øvelse), vi evaluerte deres faktiske aktivitetsnivå med høyt teknologisk avanserte målere i totalt 7 dager, vi evaluerte blodtrykk, og vi tok blodprøver av alle (sistnevnte planlegges det analyser for nyåret 2021, da økonomi endelig tillater dette).

Hva fant vi?

Da vi målte kondisjonsnivået til kvinner med bulimia nervosa (BN i figuren nedenfor) og overspisingslidelse (BED i figuren), kunne vi sammenligne med hva som er vanlig hos norske kvinner fra en fra en tidligere studie ved Norges Idrettshøgskole (illustrert som «normativ» i figuren herunder). Det foreligger også nasjonale resultater fra NTNU som sier noe om hvilken forsvarlige nedre grense man vil ønske å se at oksygenopptaket ligger på, for å begrense sin risiko for hjerte- og karsykdommer (dette er illustrert med den sorte linjen som løper rett gjennom alle søylene i figuren nedenfor).

Figuren over viser at oksygenopptaket til personer med bulimia nervosa i hovedsak er er like bra som i den generelle befolkningen, men vi fant også at 20% av de med bulimi hadde et lavt oksygenopptak som lå under den «sikre grensen». Som det kommer godt fram i figuren, var det også lavt oksygenopptak blant de med overspisingslidelse: gjennomsnittet lå under denne «sikre grensen» (sort horisontal linje i figuren). I samsvar med disse funn, fant vi også at svært få blant alle deltagerne var tilstrekkelig fysisk aktive. Dette var i grunn stikk i strid med hva forskningen og klinkerne til nå har hevdet., spesielt for pasientgruppen med bulimia nervosa (disse er ofte beskrevet som overdrevent aktive). Vi evaluerte deres aktivitetsnivå i forhold til minimums anbefalingen for helsefremmende fysisk aktivitet; og den sier at vi bør bruke minst 150 minutter per uke (ca 30 min per hverdag) i slik aktivitet at vi blir svett og andpusten – og gjerne mer! Vi vet fra befolkningsundersøkelsene i Norge, at det er ganske få som klarer dette – kun rundt 30% av den voksne befolkningen. I vår undersøkelse var det under halvparten som klarte å være i tilstrekkelig fysisk aktivitet – noe som også i grunn kan bidra til å forklare det høye antallet med lavt oksygenopptak. Det er også slik at fysisk aktivitet kan bidra til å redusere et forhøyet blodtrykk. Med hensyn til at en stor andel av de vi evaluerte ikke var tilstrekkelig fysisk aktive, var det derfor ikke veldig overraskende, men likevel urovekkende, at nesten 30% hadde forhøyet blodtrykk.

Kroppssammensetning

Når vi evaluerte kroppsvekten ved hjelp av BMI, fant vi at majoriteten av de med bulimi var normalvektige, mens majoriteten av de med overspisingslidelse var klassifisert med overvekt eller fedme. Dette samsvarte godt med evalueringen vi gjorde av vekten ved å se på andelen fettmasse: majoriteten av de med bulimi hadde en normal fettprosent, men ca 38% av de med bulimi, og 76% av de med overspisingslidelse, hadde en ugunstig høy fettprosent. Et viktig funn vi gjorde, var å avdekke en uønsket høy andel med såkalt «skjult fedme». Hele én av 8 med bulimia nervosa hadde skjult fedme, hvilket innebar at deres BMI var i normalvekt-kategorien, men at deres fettprosent var over anbefalt nivå. De kan med andre ord kategoriseres som normalvektig av helsepersonale som kun gjør en evaluering av BMI, men i sannhet bære på en ugunstig kroppssammensetning som disponerer for sykdomsutvikling. Et tilsvarende funn, var at én av fire med overspisingslidelse hadde et høyt nivå av sentral fedme som ikke ble avdekket med det vanlige kliniske målet midje-til-hofte-ratio. Mer enn BMI eller total fettmasse, er det «sentral fedme» som er knyttet til risiko for livsstilslidelser!

Det var ikke mange som hadde lav benmasse, men vi fant dette hos totalt 3 kvinner med bulimia nervosa og hos 6 deltagere med overspisingslidelse. Dette var litt overraskende, da det forventes at lidelser der lavere vekt inngår, er mer utsatt for lav benmasse. Men en annen risikofaktor er lav fysisk aktivitet, og dersom man i tillegg har en forhistorie med lav vekt, kan dette forklare hvorfor vi fant flere med lav benmasse blant de med overspisingslidelse.

Samlet sett betyr dette at det må tas i bruk mer avansert teknologisk utstyr for å avdekke fysiske helseutfordringer hos de med bulimia nervosa og overspisingslidelse; en rask evaluering av BMI, livvidde, og selvrapportering om aktivitetsvaner er ikke tilstrekkelig!

Å evaluere kondisjon med en 12-minutters test i laboratorier, sier mer om helse enn blodprøver og BMI!

Røntgen (DXA) avdekker mer inne i kroppen enn hva vekt og målebånd kan finne!

Hva betyr disse funn?

En ekstra analyse vi gjorde, var å undersøke hva som kan forklare variasjonen i fettprosent og i sentral fedme (altså: hvorfor har noen lavt nivå av fedme, og andre har høyt nivå?). I de modeller vi testet ut, fant vi at fettprosenten hos kvinner med bulimia nervosa kan forklares av BMI og mengde fysisk aktivitet de gjør per uke i moderat og høy intensitet – hele 67% av fettprosenten kunne forklares av disse to samlet sett. Hos kvinner med overspisingslidelse fant vi dessuten at det var BMI og kondisjon kunne forklare hele 68% av nivået av sentral fedme!

• BMI (eller fettprosent), sentral fedme, blodtrykk, kondisjon, og beinmasse er alle blant de viktigste risikofaktorer for en rekke livsstilssykdommer!
• BMI (eller fettprosent), sentral fedme, blodtrykk, kondisjon, og beinmasse kan alle positivt påvirkes av tilrettelagt fysisk aktivitet – og motsatt: forverres ved mangel av fysisk aktivitet!

Disse funn kan saktens få en til å spørre seg hvor medisinsk forsvarlig det er, å ikke legge til veiledet fysisk aktivitet i ALL behandling av spiseforstyrrelser. Men vel så viktig er det å trekke fram kunnskap som treningsfysiologer har: dette betyr IKKE at overdreven og mye trening vil bidra til god fysisk helse – snarere tvert i mot. Det er heller ikke slik at det er hva som helst av fysisk aktivitet man kan gjøre for å ha effekt på disse ulike helseutfall. DERFOR er det også viktig at aktivitetsterapien ledes og veiledes av faglig forankret ekspertise!

Du kan referere til denne publikasjonen på følgende måte: Mathisen, TF, Rosenvinge, JH, Friborg, O, et al. Body composition and physical fitness in women with bulimia nervosa or binge‐eating disorder. Int J Eat Disord. 2018; 51: 331– 342. https://doi.org/10.1002/eat.22841