Er kostholdet til fitnessutøvere helsefremmende?

Bakgrunn for denne publikasjon

Fitnessutøvere har en godt trent fysikk med relativt lav fettprosent, fremstår som disiplinerte og vellykkede, og er for mange unge mennesker et ideal. Yngre mennesker ser i mindre grad ut til å motiveres av helsefremmende kampanjer med fokus på forebygging av livsstilslidelser; trolig fordi målsetningene oppleves som lite relevant for egen livssituasjon. Derimot er det mange unge som inspireres av jevnaldrende som fremstår å ha en sunn livsstil som gir energi, synlige estetiske resultater, og ikke minst sosial status. Men en forutsetning for å kunne vurderes som sunne idealer når det gjelder kosthold, er at man klarer å ivareta grunnleggende ernærings behov og etterleve helsefremmende kostholdsråd. Det er per i dag usikkert og det er også en kjent sak at utøvere i denne sporten i liten grad får hjelp fra veiledere med tilstrekkelig ernæringsfaglig kompetanse.

De norske kostholdsanbefalingene er utformet for å fremme et sunt og helhetlig kosthold som dekker våre næringsstoffbehov. Kostholdsanbefalingene bidrar også til å fremme økt inntak av matvaregrupper som er knyttet til redusert sykdomsrisiko, og som fremmer god helse. Årlig publiseres rapporter som viser utviklingen i det norske, generelle kostholdet. Her fremkommer det stadig at inntaket av enkelte næringsstoffer mangelfullt, og hos unge kvinner er det spesielt utfordringer med å dekke behov for vitamin D, kalsium, jod, jern, og folat. Disse funn kan samlet forklares med redusert forbruk eller utilfredsstillende lavt inntak av (fet) fisk, meieriprodukter, fullkornsvarer, og frukt og grønnsaker.

Vi ønsket med denne publikasjonen å evaluere om kvinnelige fitnessutøvere evner å etterfølge de norske kostholds– og næringsstoffanbefalingene, og således om de motiverer til et helsefremmende kosthold.

Hva vi gjorde!

Fitnessutøvere som startet diett for en konkurranse ble bedt om å notere ned kostholdet sitt for fire dager, og å gjenta dette i 3 ulike perioder av dietten sin: baseline før utøverne starter sin energireduserte konkurransediett (T1); to uker før den respektives første konkurranse (T2); og én måned etter sesongens siste konkurranse (T3). Slik sikret vi oss et tilstrekkelig innblikk i det vanlige mat- og næringsinntaket hos utøverne i ulike faser av deres treningssesong.

Vi kikket spesielt på de næringsstoffer som unge kvinner er funnet å ofte ha utilstrekkelig inntak av, og da også de matvarer som disse næringsstoffer er assosiert til: næringsstoffene vitamin D, kalsium, jod, jern, og folat, og matvaregruppene fisk, meieriprodukter, rødt kjøtt, grove kornprodukter, og frukt og grønnsaker. Matvare- og næringsstoffinntaket ble vurdert i forhold til nasjonale og nordiske anbefalinger.

Hva fant vi?

Næringsstoffinntak

Ved sammenligning med offentlige anbefalinger, var inntak av energi og alle de evaluerte næringsstoffer under anbefalt inntak i samtlige av de tre periodene, med unntak av jod ved de to siste måletidspunktene (T2 og T3). For detaljer i eksakt inntak av næringsstoffer og matvarer, se tabell 2 i opprinnelige publikasjon.

Matvareforbruk

For inntak av de evaluerte matvarer, fant vi følgende:

• Inntaket av fet fisk høyere enn antydet i anbefalingene ved T1, men deretter redusert i perioden T2-T3, hvilket også resulterte i et lavere inntak enn anbefalt.
• Inntaket av mager fisk var høyere enn minimums-anbefalingen gjennom hele studieperioden, og spesielt høyt ved T2
• Inntak av meieriprodukt var lavere enn anbefalt ved T1 og T2, men nærmet seg anbefalingen ved T3.
• Inntak av fullkorn var nær anbefalingen ved T1, men godt under anbefalt nivå ved T2 og T3.
• Gjennom hele studieperioden var inntaket av rødt kjøtt over anbefalt inntak, mens inntaket av frukt og grønt lå tilnærmet opp mot anbefalt nivå.

Når vi så på evnen til å etterleve kostholdsanbefalingene, var det under halvparten av utøverne som evnet å etterleve disse gjennom denne studieperioden. Det var dessuten en reduksjon i antallet som evnet å etterfølge anbefalingen for fullkorn fra T1 til T2, og i antallet som etterfulgte anbefalingen for fet fisk fra T1 til T3. (se evnt detaljer tabell 2 i originale publikasjon)

Bruk av vitamintilskudd

Under halvparten av deltagerne brukte kosttilskudd, og enda færre brukte kosttilskudd etter diettperioden (T3). Flest deltakere brukte multivitaminer og vitamin D tilskudd, og færre brukte folat-, kalsium-, jern- eller trantilskudd. (se evnt detaljer tabell 2 i originale publikasjon). Vi så dessuten at bruk av kosttilskudd medførte at noen utøvere kom høyere enn tilrådelig for inntak av vitamin-D, jern og folat.

Hva lærte vi av disse funn?

De evaluerte næringsstoffene har spesiell stor betydning for unge, idrettsaktive kvinner. Disse er anbefalt et høyere jerninntak enn for befolkningen generelt, og risikerer bl.a. redusert yteevne og økt infeksjonsfare ved utilstrekkelig jerninntak. Idrettsutøvere har normalt et sterkere beinvev enn ikke-aktive personer, men dette forutsetter tilstrekkelig inntak av energi, kalsium og vitamin D. Energiinntaket hos fitnessutøverne er svært lavt i forhold til behovet, og hverken inntaket av kalsium eller vitamin D var tilstrekkelig. Dette gir grunnlag for bekymring for beinhelse hos de som etterlever slik livsstil over lengre perioder, ettersom funnene kan medføre en økning i risiko for lav bentetthet og benbrudd i voksen alder.

Ikke bare har kvinnelige idrettsutøvere behov for å ivareta egen helse og prestasjon; det er også viktig å sørge for en optimal ernæringsstatus før en eventuell graviditet med hensyn til fosterets mentale og fysiske utvikling og fremtidige helse. Det er derfor urovekkende å se at majoriteten av fitnessutøverne ligger under anbefalt inntak for feks jern folat og jod. Bekymringen styrkes av resultatene som viser til at flere har hyppig konkurranse erfaring. Dette tilsier at de trolig tilbringer lengre perioder, og år, med slikt suboptimalt inntak.

Samlet indikerer disse funnene at utøverne ikke evner å etterleve næringsstoff- og kostholdsanbefalingene; hverken bedre enn befolkningen generelt, eller målt direkte mot anbefalte nivåer.

Å fremme disse utøvere og deres livsstil som gode idealer for unge kvinner, kan føre til en avsporing fra myndighetenes råd for å fremme helse og forebygge sykdom.

Diettene som følges er ofte utarbeidet av utøvere, trenere eller coacher i miljøet som har egen-erfaring fra sportsutøvelsen, og majoriteten er uten akademisk, ernæringsfaglig utdannelse. Diettplanene er vanligvis ensidige i matvareutvalg med stort fokus på energi beregninger og proteininntak.Disse diettplanene skal fremme vekttap, muskelutvikling og muskel definisjon, og har ingen målsetning om å dekke det totale behovet for næringsstoffer, forebygge sykdom, eller å fremme god helse. Mange fitnessutøvere konkurrerer over gjentatte sesonger, og gjentar derfor slike dietter fortløpende over flere år, eller følger tilsvarende diettprogram i etterkant av konkurranser. Det er derfor grunn til å bekymre seg for ernæringsstatus og helse hos disse utøvere og de som lar seg inspirere av en slik livsstil. Det ser også til at disse utøvere har behov for en faglig forsvarlig rådgivning og oppfølging m.h.t hvilke tilskudd de faktisk trenger, hvordan slike kan kombineres, og i hvilke mengder.

Det er behov for ernæringsfaglig kompetanse i denne sporten.

Det er behov for å løfte kunnskapsnivået hos både utøvere og coacher, og ernæringsfaglige personer bør gjøre seg kjent med denne sportens prestasjonskrav, for å kunne bidra med optimal veiledning som også er helsefremmende. Ukritisk presentasjon av denne livsstil som helsefremmende og sunn bør møtes med ernæringsfaglige og helseorienterte argumenter.

Du kan referere til denne publikasjonen på følgende måte: Mathisen, TF.»Abs are made in the kitchen» – er kostholdet til kvinnelige fitnessutøvere helsefremmende? En norsk kohortstudie. Norsk Tidsskrift for Ernæring.2020; 1.