Hva forklarer bruk av kroppsbyggende kosttilskudd hos treningsfagstudenter?

Bakgrunn for denne publikasjonen

Det er i litteraturen rapportert at studenter i stor grad anvender kosttilskudd som er markedsført å virke slankende eller muskelbyggende. Dette kan virke litt ironisk, ettersom man forventer stor grad av kildekritisk holdning og vitenskapelig tilnærming til påstander og markedsføring fra studenter (høyere utdanning), og fordi kosttilskudd tilhører en bransje med svært varierende og dårlig nivå av dokumentasjon for påståtte effekter. I denne studien ønsket vi øke vår forståelse for motivasjon og årsaker til bruk av kosttilskudd blant studenter fra ulike studieretninger.

Hva vi gjorde

Studenter fra 9 ulike høgskoler og universitet ble rekruttert til å delta i denne tverrsnittsundersøkelsen med digital skjemabesvarelse. Undersøkelsen ble gjennomført i 2020. Totalt deltok 1001 mannlige (34%) og kvinnelige (66%) studenter; disse studerte idrettsfag, bygg ingeniørfag, lærerstudier, eller organisasjon og ledelse.

Hva fant vi?

Våre resultater viser at 42% av mannlige studenter og 40% av kvinnelige studenter anvender ulike typer kosttilskudd (se detaljer i den avbildede tabellen merket «tabell 2»), og de mest typiske årsaker til bruk av tilskudd var å forbedre helse, forbedre prestasjon, eller å øke muskelmasse (se motivasjon for bruk i figur 1, der også kjønnsforskjeller er merket med stjerne). Det var også 25% menn og 10% kvinner som spesifikt brukte muskelbyggende kosttilskudd.

Våre analyser viser at for menn vil det å trene på et treningssenter spesielt øke sjansen for å anvende muskelbyggende kosttilskudd; og det med sjanse som er nesten fire ganger høyere (oddsratio) i forhold til de som ikke trener i slike arenaer. Tilsvarende sammenheng mellom bruk av tilskudd og deltagelse i organisert idrett ble ikke funnet. Totalt var det summen av timer i fysisk aktivitet, det å oppgi ønsket om muskelvekst som motivasjon for å trene, og det å trene på et treningssenter som sto for totalt 41% av forklaringen for å bruke muskelbyggende tilskudd blant menn, mens det å trene utholdenhetsaktivitet og det å studere idrettsfag dempet sjansen for å bruke muskelbyggende kosttilskudd.

For kvinner viste det seg at det å internalisere idealet om en atletisk kropp økte sjansen for å bruke muskelbyggende kosttilskudd nesten to ganger mer enn hos de kvinner som ikke så opp til slike kroppsideal. Totalt var det treningsmotivasjon relatert til å ønske å øke muskelmasse, og det å se opp til atletisk kroppsidealer, som kunne forklare opp mot 15% av årsaken til at noen kvinner bruker muskelbyggende kosttilskudd.

Tabellen viser forekomst i bruk av ulike grupper kosttilskudd blant mannlige og kvinnelige studenter. De uthevede, sorte verdier antyder hvor det er en reell forskjell mellom kvinner og menn.  

Oppsummert

Det er en ganske høy andel studenter som anvender ulike typer kosttilskudd, og totalt 1-av-4 mannlige studenter og 1-av-10 kvinnelige studenter bruker også kosttilskudd som markedsføres å fremme muskelvekst. Ikke overraskende er det de som oppgir å ønske å utvikle muskelmasse, de som internaliserer atletiske kropper, og de som trener på treningsstudio som spesielt anvender slike oppbyggende tilskudd. Men økt fysiologikunnskap kan se ut til å øke den kritiske vurdering rundt effekt av og behov for slike tilskudd, da menn som studerte idrettsfag var mindre sannsynlig å anvende muskelbyggende tilskudd.

Stor grad av kroppsidealisering og fokus på endring av utseende er kjent fra annen litteratur å være knyttet til lavere grad av kroppsaksept, selvbilde og trivsel. Basert på funn i vår studie, kan det være grunn til å tro at økt kunnskap om kosthold, trening og helse kan bidra til å bli mer kritisk til markedsføring av enkelte kosttilskudd og i mindre grad ønske å trene fordi man ønsker å endre kroppen sin. 

Du kan referere til denne publikasjonen på følgende måte: Sundgot-Borgen, C., Mathisen, T.F., Torstveit, M.K. et al. Explanations for use of dietary- and muscle enhancing dietary supplements among university students: a national cross-sectional study. BMC Nutr8, 17 (2022). https://doi.org/10.1186/s40795-022-00510-1