Kroppspress blant treningsfaglige studenter

Bakgrunn for denne publikasjonen

Å være fysisk aktiv er knyttet til å ha et godt kroppsbilde og kroppsaksept; dvs å trives med seg selv og sin kropp (utseende), og sette pris på sin kropps funksjonsevner. Dette er videre forventet å gi styrke til å stå imot trender der ulike type kropper idealiseres. Det er derfor nærliggende å tro at studenter innen treningsfysiologi har et sterkt kroppsbilde og kroppsaksept, fordi de både er fysisk aktive, lærer om helsefordelene ved å være fysisk aktiv, og har fokus på og lærer seg å verdsette helse og funksjon framfor utseende alene. Samtidig finnes det grunner til å anta at det for mange kan virke motsatt å studere treningsfysiologi. Dette kan forklares med at man i treningsstudieprogram stadig eksponerer seg i et læringsmiljø der kropp står i sterkt fokus, og der man ubevisst eller gjennom uheldige holdninger kan lære seg å tenke at helse og sunnhet er synonymt med et gitt kroppslig utseende. Med denne studien ønsket vi å se om treningsfaglige studenter skiller seg fra andre type studenter i kroppsaksept, kroppsidealisering og opplevd kroppspress.

Hva vi gjorde

Ni store universitet/høgskoler i Norge ble målrettet rekruttert til å delta i denne tverrsnittsstudien. Totalt lyktes vi å rekruttere 517 idrettsfaglige studenter (menn, n = 220, kvinner, n = 297) og 476 referanse studenter fra studieretninger som byggingeniørfag, lærere, og organisasjon og ledelse (menn, n = 113, kvinner, n = 363). Alle svarte på digitale spørreskjema én gang. Spørreskjemaene tok for seg opplevd kroppspress, kroppsidealisering, kroppsaksept, livskvalitet, selvtillit, og treningsrutiner.

Hva fant vi? 

Det var tydelig at treningsfaglige studenter var mer fysisk aktiv enn sine referanser; både blant menn og kvinner (i overkant av 96% av treningsfaglige studenter fulgte anbefalingen for fysisk aktivitet, mens i referanse-gruppen var etterlevelsen på rett i underkant av 80%). Når vi evaluerte kvinnelige studenter, fant vi at kvinnelige treningsfagstudenter rapporterte høyere grad av kroppsaksept enn kvinnelige referansestudenter. Slike forskjeller fant vi ikke blant mannlige studenter.

Videre fant vi at kvinnelige treningsfagstudenter hadde høyere grad av selvtillit og livskvalitet, og at de i større grad verdsatte trente kroppsidealer enn sine referansestudenter. De var også mindre påvirket av tynnhetsidealet og uttrykte et lavere nivå av stadige kroppslige sammneligninger med andre. Lav grad av kroppslig sammenligning gjaldt også mannlige treningsfagstudenter i denne studien; men ingen andre forskjeller ble funnet mellom mannlige treningsfagstudenter og referansestudenter.

Kroppsakspet korrelerte negativt med kroppsidealisering og positivt med selvtillit og livskvalitet. Dette innebærer at jo høyere grad av aksept du har for egen kropp, jo mindre lar du deg påvirke av kroppsidealer, og jo mer opplever du selvtillit og livskvalitet.

Opplevd kroppspress

Generelt rapporterte kvinner, uavhengig av studieretning, et høyt kroppspress i samfunnet (i overkant av 80% rapporterte dette), mens en noe lavere andel mannlige studenter rapporterte slik kroppspress (i underkant av 70%). Den personlige opplevelsen av kroppspress var lav hos både kvinner og menn i begge grupper (treningsfag vs referanse). Men spesielt interessant var det å se at kvinnelige referansestudenter rapporterte høyere grad av opplevd kroppspress på treningssenteret sitt enn det kvinnelige treningsfagstudenter gjorde 

Oppsummert

Våre funn peker mot at de fleste studenter erkjenner at det er et kroppspress i samfunnet, men at et begrenset antall opplever dette personlig belastende. Mennesker med høy grad av kroppsaksept har det bedre med seg selv, og motstår påvirkninger fra samfunnet, slik som kroppsidealisering. Det viste seg spesielt gunstig blant kvinner, der treningsfagstudenter hadde høyer grad av kroppsaksept, selvtillit og livskvalitet, og opplevde mindre kroppspress når de var på trening. For å motvirke at studenter opplever kroppspress, lav selvtillit og livskvalitet, kan det fremstå som sentralt å få flere til å erfare fordeler ved å være i regelmessig fysisk aktivitet og å øke kunnskap om fordelene med fysisk aktivitet for kropp og helse. Dette kan bidra til økt motstandskraft mot sosiale mediers idealisering av kropp og utseende, og at flere trives med trening blant annet på treningssentre.

Du kan referere til denne publikasjonen på følgende måte: Sundgot-Borgen, C., Sundgot-Borgen, J., Bratland-Sanda, S., Kolle, E., Torstveit, MK., Svantorp-Tveiten, KME., Mathisen, TF. Body appreciation and body appearance pressure in Norwegian university students comparing exercise science students and other students. BMC Public Health21, 532 (2021). https://doi.org/10.1186/s12889-021-10550-0