Opplevelser med seksuell trakassering og assosiasjoner til mentale helseutfordringer

Bakgrunn

Seksuell trakassering, her forstått som en hver oppmerksomhet som oppfattes som seksuelt krenkende og som kan være verbal, fysisk eller via kroppsspråk, knyttes til alvorlige psykiske helseeffekter. Det er vist at seksuell trakassering typisk kan skje i kontekster der den som trakasserer opplever seg overlegen i forhold til den som trakasseres. Dette kan være overlegenhet i form av et avhengighetsforhold, slik som feks i et hierarki i arbeidslivet. Men det er ikke bare internt på en arbeidsplass dette avhengighetsforholdet kan fremtre, men også utenfor organisasjonen, slik som i forholdet mellom en (betalende) kunde og en tjenesteyter, eller i situasjoner der det er nær fysisk kontakt mellom kunde og tjenesteyter. Dette er nok noe av årsaken til at seksuell trakassering typisk hyppig rapporteres i bransjer som servicebransjen (restaurant) og helse- og omsorgsbransjen.

Det finnes ikke noe tall på hvor vanlig opplevelse av seksuell trakassering er blant instruktører i treningssenterbransjen. Vi har grunn til å tro at det er et relativt hyppig fenomen; dels fordi dette er en del av servicebransjen der (den betalende) kunden kan sies å være overlegen instruktøren, og dels fordi det i treningssammenheng kan være flere anledninger til tett fysisk kontakt. At det i tillegg lenge har vært et stort kroppsfokus i treningssenterbransjen kan for noen tenkes å gi en legitim grunn for å tillate seg å verbalt, nonvberbalt (kroppsspråk og blikk) eller også fysisk tilnærme seg en instruktør på en måte som kan oppleves trakasserende.

Vi ønsket derfor å undersøke hvor vanlig slik seksuell trakassering er for instruktører i treningssenterbransjen, og hvilke assosiasjoner slike funn har til instruktørens mentale helse.

Hva vi gjorde

Vi rekrutterte personlige trenere og gruppeinstruktører til å besvare et spørreskjema, via sosiale medier og direkte til de store treningssentere i Norge. Spørreskjemaet tok for seg kroppsidealisering, opplevelse av kroppspress, symptomer på metale helseutfordringer, og opplevelse av seksuell trakassering. Totalt 304 instruktører responderte.

Seksuell trakassering er definert som enhver uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves støtende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. 

Slik seksuell oppmerksomhet kan være i form av verbale tilnærminger (kommentarer), ikke-verbal oppmerksomhet (blikk, kroppsspråk, håndbevegelser, hoftebevegelser, meldinger, spredning av bilder) eller også fysisk tilnærming (berøring, ufrivillig klemming/kyss, forfølgelse, eller fysisk misbruk/overgrep). 

Hva vi fant

De fleste hadde ikke opplevd seksuell trakassering. Likevel var det så mange som 63 kvinner (30%) og 13 menn (22%) som hadde opplevd en form for seksuell trakassering, hvilket er høyere andel enn hva som er rapportert fra det norske arbeidsliv innenfor sport og kultur (4-8%) – men på linje med hva vi ser i servicebransjen og helse/omsorgsbransjen (10-23%).

Mest typisk var verbal seksuell trakassering (23%), etterfulgt av ikke-verbal trakassering (12%), og fysisk trakassering (7%). Det var hovedsakelig kundene som ble rapportert som kilde til trakassering, men også kollegaer og sjefer på arbeidsplassen ble oppgitt.

Når vi så på forekomst av opplevd seksuell trakassering i forhold til type profesjon, var det hyppigere episoder rapportert blant personlige trenere (44%) enn hos gruppeinstruktører (25%). Og mens personlige trenere hyppigere rapporterte verbal og fysisk seksuell trakassering i forhold til gruppeinstruktører, var det blant gruppeinstruktører hyppigere forekomst av ikke-verbal trakassering.

Figur 2: Figuren viser forskjellen på symptomer på psykiske helseutfordringer hos de som har opplevd seksuell trakassering (male SH og female SH) i forhold til de uten slik opplevelse (male no og female no). SCL-10 er symptomer på angst og depresjon, og viser at det ikke er forskjell på slike symptomer hos menn med eller uten opplevelse av seksuell trakassering. Hos kvinner er det derimot flere som har symptomer på angst og depresjon blant de som har opplevd seksuell trakassering. Det samme gjelder BDI, som er et sterkere instrument til å måle symptomer på depresjon, og EDE-q, som viser symptomer på spiseforstyrrelse.

Vi fant altså en sammenheng mellom opplevelse av seksuell trakassering og symptomer på psykiske vansker hos kvinner (se figur 2). Blant menn så det ikke ut til å være noen forskjell i mentale helseutfordringer i forhold til opplevelse av seksuell trakassering.

Oppsummert finner vi altså at det er høy forekomst av opplevelser av seksuell trakassering blant instruktører i treningssenterbransjen, at flere kvinner enn menn opplever dette, at personlige trenere opplever dette mer enn gruppeinstruktører, at det er kunden som er største kilden til slike uønskede episoder, og at kvinnelige instruktører med opplevd seksuell trakassering i større grad også har psykiske helsesymptomer som angst, depresjon og/eller spiseforstyrrelser.

For å ivareta sine ansatte og forebygge helseutfordringer, bør treningssenterbransjen i større grad opplyse sine ansatte om rettigheter og lovverk, og innføre trygge rapporteringsrutiner. Det er også et behov for utad (mot kundemasse og besøkende) å gi klare føringer for hvilken atferd som ikke er akseptert, og følgene av å bryte disse regler

Du kan referere til denne studien på følgende måte: Mathisen TF, Sølvberg N, Sundgot-Borgen C and Sundgot-Borgen J (2021) Sexual Harassment in Fitness Instructors: Prevalence, Perpetrators, and Mental Health Correlates. Front. Psychiatry 12:735015. doi: 10.3389/fpsyt.2021.735015