Selvopplevde årsaker og triggere for spiseforstyrrelser hos idrettsutøvere.

I mange tiår har det vært kjent via forskningslitteratur at idretten har mer enn 2-3 ganger høyere forekomst av spiseforstyrrelser enn i ordinær befolkning, men likevel har tiltakene for å effektivt adressere dette vært nær sagt fraværende. Nylig har myndighetene fremmet et krav om at den norske idrett skal lage en handlingsplan for å redusere antallet unge utøvere som rammes av negativt kroppsbilde og spiseforstyrrelser. Når slike tiltak skal fremmes, må de baseres på tiltak som har vist dokumentert effekt. Videre kan selve målgruppen, de som selv har kjent på disse utfordringer, være viktige stemmer i å peke mot hvilke forhold som er viktig å ta tak i.

For 30 år siden presenterte prof. Jorunn Sundgot-Borgen en publikasjon som utforsket hva idrettsutøvere med spiseforstyrrelser har opplevd som årsaker til deres lidelse. Dette har vært viktige funn som fag- og forskningslitteratur regelmessig har sitert og fremholdt som fakta, men som siden ikke har vært videre utforsket eller replikert og bekreftet. Vi trenger oppdatert kunnskap om hva utøverne selv mener kan bidra til at færre utvikler kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser. Tidlig spesialisering i idretten, ønsket om å være talent i ung alder, og den massive påvirkningen fra sosiale medier er forhold som kan tenkes å være ekstra utfordrende risikofaktorer nå i nyere tid. Bedre kunnskap kan anvendes til å utforme ivaretagende retningslinjer for idrettslag og -kulturer, nødvendige regelendringer, og i utdannelse, kursing og bevisstgjøring for idrettstrenere og støtteapparat.

Hva ønsker vi gjøre i denne studien?

Hvorfor er det slik at noen utvikler spiseforstyrrelser gjennom sin idrettsdeltagelse, mens andre i samme miljø ikke gjør det? Vi mener at utøverne selv kan hjelpe oss i å forstå dette. Derfor ønsker vi i denne studien å gjøre intervjuer med utøvere som selv har utviklet spiseforstyrrelser (har hatt, eller enda har) mens de var idrettsaktive, og gjøre en intervjusamtale om hva de husker fra perioden før og gjennom utviklingen av spiseforstyrrelsen, og hva de opplever kan ha vært triggende. Vi ønsker også å gjøre egne intervjusamtaler med utøvere som kommer fra det samme idrettslaget/klubben, men som ikke har utviklet spiseforstyrrelser. Disse kan gi oss erfaringer og refleksjoner til å bedre forstå hvorfor noen rammes av spiseforstyrrelser, mens andre ikke gjør det. Sammen kan disse to type grupper også bidra med viktige innspill på hva de selv mener kan gjøres i idretten for at flere skal ha det bra!