Intervensjon blant dansestudenter for å øke helsekunnskap
Bakgrunn for studien
Ikke helt overraskende fant vi at det var en høy forekomst av mentale og fysiske helseutfordringer også blant norske profesjonelle dansestudenter i vår innledende kartlegging høsten 2019. Finansiert av Dam Helse via Mental Helse Ungdom, gikk vi derfor i gang med en intervensjon som vi rettet mot førsteårs studenter ved de to rådende norske høgskoler som utdanner profesjonelle dansere. Målet med intervensjonen var å øke deres kunnskap om mental og fysisk helse, ernæring og restitusjon, og vi hadde også et håp om å kunne se effekter på deres egen helsetilstand og helseatferd.
Hva vi gjorde
Gjennom en periode på 3 måneder gjennomførte vi én workshop per måned á 90 minutter (totalt 3 workshops) i skoletiden. Vi prøvde bygge på internasjonalt dokumenterte virkemidler; som å anvende en profesjonell helseekspert i gjennomføringen av workshops’ene, og ved å la studentene selv være aktive i selve intervensjonen via et interaktivt program. I workshop nr 1 fikk studentene økt innsikt i mental helse, i workshop 2 fikk studentene økt innsikt i idrettsernæring, og i workshop 3 fikk studentene møte på ulike personhistorier og fikk diskutere hvordan de kunne løse de belyste utfordringer.
Vi rekrutterte også studenter innen kunst og håndtverk som kontrollgruppe. Disse opplever også stadig forventningspress og prestasjonspress gjennom sine studieoppgaver (kunst/håndverk prosjekter), men er uten den direkte evaluering av kropp og eget utseende som dansestudenter i tillegg opplever i sine prestasjons-vurderinger. Disse studenter er derfor gode kontroller for oss over tid på hva som skjer naturlig av endring i mental helse og helsekunnskap når man ikke mottar tilsvarende helseintervensjon.
Figuren viser flyten i forskning og gjennomføring av helseintervensjonen. Først svarer deltagere på spørreskjema som måler kunnskap om helse og helseatferd, deretter mottar dansestudentene de tre beskrevne workshop over spredt over 3 måneder, deretter måler vi effekt av disse tre workshop direkte etter avslutning og 6mnd etter gjennomføring. De oransje felt indikerer hvor kontrollgruppen med kunst- og håndverk studenter bidrar som kontrollgruppe for studien.
Hva fant vi?
Dansestudentene viste til lavere kunnskap om mental helse enn kontrollgruppen, men fordi de økte sin kunnskap gjennom intervensjonen, var det ikke lenger forskjell mellom dansere og kontrollgruppe etter gjennomførte workshops. Disse tre workshops var likevel ikke i stand til å endre symptomer på lav energitilgjengelighet, eller redusere forekomst av skader. Dette kan skyldes for kort evalueringstid til å oppnå slike endringer.
Studentene rapporterte at workshops var nyttig for de, og at de hadde økt sin bevissthet spesielt om mental helse. Dette er sentralt for å både erkjenne eget behov for hjelp når det er tilstede, eller å kunne identifisere symptomer på at medelever kan ha det vanskelig.
Oppsummering
Kunnskapsnivået økte om idrettsernæring og mental helse hos dansere etter at de hadde deltatt på 3 workshops med fokus på helse, men bortsett fra en midlertidig reduksjon i tvangspreget, overdreven trening, oppnådde vi ingen direkte effekter på deres helseatferd. Vi tror at effekter på egen mental helse og egen helseatferd kan oppnås dersom det vise mer tid og innsats om hvert enkelt tema (idrettsernæring, mental helse og kroppsbilde, restitusjon). Vår målsetning om å bidra på flere helsetema i samme workshop kan ha redusert muligheten for å kognitivt ha bidratt til holdnings- og atferdsendring innenfor det enkelte tema hos den enkelte deltager. Vi har tro på at et mer langvarig intervensjonsprogram, som følger studentene gjennom lengre del av studieåret, kan bidra til sterkere effekter. Dette er spesielt viktig når det gjelder dans som kultur, der spesielle holdninger til fysisk smerte, mental robusthet og kroppsidealer har eksistert lenge.
Du kan referere til dette arbeidet på følgende måte: Mathisen TF, Sundgot-Borgen C, Anstensrud B and Sundgot-Borgen J (2022) Intervention in professional dance students to increase mental health- and nutrition literacy: A controlled trial with follow up. Front. Sports Act. Living 4:727048. doi: 10.3389/fspor.2022.727048
Figuren viser forskjeller mellom dansestudenter og referansegruppen i kunnskap og atferd, og endring over tid (fra baseline, til 3mnd senere og rett etter intervensjonen er avsluttet, og dernest 6 mnd etter avsluttet intervensjon. Rad 1 angir antall episoder med henholdsvis overspising, selvpåført oppkast, og overdreven, tvangspreget trening. Rad 2 angir andel (%) som ligger over klinisk grense for sykelig atferd. Rad 3 angir kunnskapsnivå i fire ulike evalueringer om mental helse, der høyere score betyr høyere kunnskap. Symbolene £, #, a indikerer reell forskjell mellom de to gruppene; symbolene $, b og c indikerer en reell endring kun i dansegruppen;